Intet Wi-Fi uten Hedy

I anledning den internasjonale kvinnedagen, hyller vi en sann teknologi-pionér: Hedy Lamarr. Bak hennes vakre utseende og blendende Hollywood-glamour lå et skarpsindig geni som bidro til å revolusjonere teknologiens verden på en måte som har ringvirkninger i dag. Sammen med George Antheil, utviklet Lamarr under andre verdenskrig en banebrytende teknologi for frekvenshopping, som er forløperen til dagens Wi-Fi, Bluetooth og GPS.

Hedy Lamarr var mer enn bare en Hollywood-stjerne; hun var et geni i en tid da kvinner sjelden fikk anerkjennelse for annet enn sin skjønnhet eller pliktoppfyllende arbeid på hjemmebane. På mannsdominerte felt som teknologi og vitenskap, var det langt mellom kvinnene som fikk delta på like vilkår som menn. Og enda færre som ble kreditert med sine oppdagelser. I dag vet vi at noen av historiens viktigste pionerer innen teknologi og vitenskap var kvinner. Verdens første programmerer, Ada Lovelace, NASA-matematiker Katherine Johnson, internettets mor, Radia Perlman, er i tillegg til Hedy Lamarr bare noen av de kvinnelige pionerene som har satt varige spor.

Denne historien er ikke bare et vitnesbyrd om Hedys utrolige intelligens og kreativitet, men også et dyptgående eksempel på de barrierer kvinner har støtt mot – og fortsatt støter mot – ikke bare i teknologiens og vitenskapens verden, men også på hjemmebane.

Fangenskap og flukt

Hedy Lamarr, født Hedwig Eva Maria Kiesler den 19. november 1914 i Wien. I tenårene imponerte hun med sin skuespillerkunst i flere tyskspråklige filmproduksjoner, blant annet Gustav Machatýs meget kontroversielle film Ekstase. Hennes skjønnhet fanget oppmerksomheten til den 13 år eldre våpenfabrikanten Fritz Mandl, en dominerende og sjalu mann som etter deres ekteskap, i noe som minner mer om plottet til en Hollywood-thriller, forsøkte å kvele hennes kreative og intellektuelle flamme ved å holde henne innesperret i Mandls slott, Schloss Schwarzenau, på den østerrikske landsbygda. Men Hedy var ubøyelig. I 1937, forkledd som tjenestepike, utførte hun på kløktig og nærmest filmatisk vis en dristig flukt fra Mandl og satte kursen mot Hollywood. I drømmenes by utmerket hun seg som en av den gyldne æras mest ettertraktede skuespillere, og ble hyppig omtalt som verdens vakreste kvinne.

The Secret Communication System

Under Hollywood-glamouren, brant en urokkelig ånd av oppfinnsomhet. Hedy Lamarr var en rebel with a cause, drevet av en sterk motstand mot nasjonalsosialismen og en lidenskap for matematikk og teknologi. Gjennom årene hun tilbrakte innesperret, fikk Lamarr unik innsikt i avansert militærteknologi gjennom møter med eksmannens forretningspartnere. Sammen med sin komponistvenn George Antheil, inspirert av synkront avspilte klaverruller, utviklet hun "The Secret Communication System". Den geniale innretningen sikrer sårbare radiostyrte torpedoer gjennom frekvenshopping, noe som gjør det umulig for fienden å spore de konstant vekslende signalene gjennom jamming. Dette tidlige eksempel på "spread spectrum"-teknologi, er i dag fundamentet for systemer som GPS, Bluetooth, og Wi-Fi, alle teknologier vi tar for gitt og som de fleste av oss bruker daglig.

Til tross for at patentet ble innvilget i 1942. skulle det skal gå flere tiår før Lamarr og Antheil får offentlig anerkjennelse for sine bidrag. I 1962 blir en oppdatert versjon av teknologien brukt i amerikanske marineskip under Cubakrisen, uten at Lamarr og Antheil mottar noe slags form for kreditering eller kompensasjon. Hedy Lamarr trekker seg med årene tilbake fra søkelyset og utvikler etterhvert depresjon og et tungt pillemisbruk. Hun føler seg misforstått og oppgitt over pressens latterliggjøring av henne, i tillegg til skepsisen hun møter fra mannsdominerte akademia mot at en så vakker kvinne kunne være så lynende intelligent og vitenskapelig begavet.

Utdrag fra patentet til “The Secret Communication System”. Her bruker hun sitt virkelige navn på denne tiden, Hedy Kiesler Markey.

Alt for sen annerkjennelse

På slutten av 1990-tallet skjer det noe, som et resultat av betydningen hennes oppfinnelse viser seg å ha i informasjonsalderen. I 1997 tildeles Hedy Lamarr og George Antheil pionérprisen til Electronic Frontier Foundation. Senere samme år tildeles hun – som første kvinne i historien – den prestisjetunge BULBIE Gnass Spirit of Achievement Bronze Award for hennes bidrag til vitenskapen.

Den 19. januar 2000 dør Hedy Lamarr i en alder av 86 år. I 2014 blir hun – sammen med George Antheil – posthumt introdusert i National Inventors Hall of Fame, og gjennom dokumentarfilmen Bombshell: The Hedy Lamarr Story fra 2017 har hennes historie blitt enda bedre kjent i allmennheten. Da Rebel åpnet i 2021, var det en selvfølge at et av våre møterom skulle oppkalles etter henne.

Møterom Hedy på Rebel.

Et symbol på kvinnekamp

Historien om Hedy Lamarr er en skarp påminnelse om de utfordringene kvinner har møtt i teknologiens og vitenskapens verden. I dag, på den internasjonale kvinnedagen, feirer vi henne, ikke bare som en innovatør, men som et symbol på kvinnekampen for anerkjennelse og likhet. La oss ære hennes arv og streve etter en verden hvor kvinnelige bidrag verdsettes like høyt og på like vilkår som mannlige. Historien om Hedy Lamarr understreker betydningen av å bryte ned de barrierer som i alt for lang tid har holdt kvinner tilbake.