Rebel Rebel

Foto: Marco Gomes / Wikimedia Commons

Noen ganger dukker det opp artister som evner å viske ut skillene mellom virkelighet og science fiction. En av disse futuristene var David Bowie, som med sitt androgyne alter ego Ziggy Stardust, tok den jordnære rocken med i et romskip, ut i et fargesprakende univers av utopiske fantasier og dystopiske observasjoner. Vi hyller rebellen David Bowie med et eget Ziggy Stardust-møterom i Rebel

David Robert Haywood Jones blir født den 8. januar 1947 i London. Som 6-åring ser han coveret til boken Starman Jones, skrevet av sci-fi-legenden Robert A. Heinlein. Bildet av mannen og kvinnen som rømmer inn i skogen på en fremmed planet med et romskip bak seg brenner seg fast i minnet hans, og skal bli en viktig inspirasjonskilde for et av de mest fascinerende kunstnerskapene i moderne musikkhistorie. 

Don't be afraid of the man in the moon. Because it's only me. Dette er et av versene i låten Love You ´till Tuesday på David Bowies selvtitulerte debutalbum fra 1967, og det spede startskuddet for hans iscenesettelse av seg selv som et transkosmisk romvesen som er strandet på jorden. Dette er slutten av 1960-tallet, og romkappløpet nærmer seg slutten. Menneskeheten står ved et veiskille, og det samme gjør David Bowie, som i sin jakt på å knekke kodene for å finne en retning i sin karriere, står klar for å tonesette romalderen. 

Møterom Ziggy på Rebel. Komplett med Commodore 64 og Cerwin Vega-høytalere

Ground control to Major Tom

Det er 20. juni 1969. Om eksakt én måned skal Neil Armstrong sette sin fot på månen. Litt nærmere bakken, men med tankene i en annen sfære – inspirert av Stanley Kubricks film 2001: Én romodysse, sitter David Bowie i Trident Studios i London. Han spiller inn Space Oddity – signaturlåten som som når den slippes i juli 1969 blir et slags soundtrack til en av menneskehetens største bragder. Men i motsetning til Armstrong og Buzz Aldrin, kommer låtens protagonist, Major Tom, aldri tilbake til jorden igjen. Han svever fortsatt der oppe et sted – i sitt romskip – langt over månen, på vei mot stjernene. 

Lynet fra Aladdin Sane er selvfølgelig på plass som neonlys.

Ziggy Stardust lander på jorden

Utover 1970-tallet utvikler David Bowie seg videre som artist. Han forlater sine folk-røtter og hippiebevegelsens pastorale romantisering av det enkle liv, og gir seg med åpne armer og åpent sinn i kast med å skape den dekadente glam rock-bølgen som skal feie over Storbritannia. På turné i 1970 begynner han å utvikle karakteren Ziggy Stardust. En slags hybrid mellom proto-punkerne Lou Reed og Iggy Pop. Den ultimate popstjerne. Nihilistisk og moralsk tvetydig. Etternavnet Stardust tar han fra den obskure og myteomspunne psychobilly-rebellen Legendary Stardust Cowboy, som i likhet med ham selv er dypt fascinert av tanken på å reise i verdensrommet. 

I 1972 samler han backingbandet The Spiders from Mars og legger ut på en turné som med sin teatralske form skal forandre musikkhistorien for alltid. Ziggy Stardust er en utenomjordisk rockestjerne – en slags androgyn, intergalaktisk Messias med ildrød hockeysveis og flagrende gevanter – som kommer fra verdensrommet for å varsle menneskeheten om den kommende apokalypsen. En fremmed som snakker til de fremmedgjorte. Det er rock, men presentert i en form man fram til da kun hadde sett i teatre og operahus. Samtidig er det futuristisk og sci-fi i sitt uttrykk, med låter som Starman, Moonage Daydream og Life on Mars. Han synger om antimaterie og romvesener som reiser gjennom sorte hull.  Ziggy Stardust tar sci-fi ut av kitch-skuffen og inn i den globale populærkulturen, og hører på mange måter til i samme univers som en annen romreisende – Luke Skywalker fra Star Wars-filmene – som kom noen år senere. 

På tross av at han begraver alter egoet Ziggy Stardust og forlater glamrocken allerede året etterpå –  besøker David Bowie verdensrommet med jevne mellomrom gjennom hele sin karriere. I 1976 spiller han et romvesen – en slags gotisk E.T. – som krasjlander på jorden på sin ferd rundt i rommet på leting etter vann til sin egen planet, i Nicolas Roegs surrealistiske kultfilm The Man Who Fell to Earth. Major Tom vender tilbake to ganger – i låten Ashes to Ashes fra 1980 og Hello Spaceboy fra 1995. I musikkvideoen til hans svanesang, Blackstar, befinner vi oss på en fremmed planet der et kvinnelig romvesen finner en en avdød astronaut med juveldekket hodeskalle, som hun tar tilbake til landsbyen for å bruke som relikvie i en religiøs seremoni. Kanskje var det her Major Tom endte sine dager? David Bowie dør tre dager etter at albumet Blackstar slippes, den 10. januar 2016. 

David Bowie hadde ikke bare en enorm påvirkningskraft på hele populærkulturen. Med Ziggy Stardust bidro han til å revitaliserte hele sci-fi-sjangeren. Han var en stemme fra en annen galakse, samtidig som han ga en stemme til de som føler seg annerledes her nede på jorden. Et nerdeikon og en inspirasjonskilde til alle som våger å være annerledes og som tør å tenke grenseløst.  Rebel Rebel, vi sees i møterom Ziggy! 

Kilder: 
Wikipedia
Billboard 
Smithsonian Mag
Pitchfork