Rebel

Universalgeniet Alan Turing

Noen rebeller får såpass stor betydning at de ikke aner det i sin levetid. Alan Turing er både den moderne datamaskinens og den kunstige intelligensens far. Et kryptogeni som sammen med sitt team av kodeknekkere forkortet andre verdenskrig med to år. Men samtidig et offer for fordommer. Vi hyller universalgeniet Alan Turing med et møterom i hans navn i Rebel. 

Alan Mathison Turing blir født i 1912 i London. Han fatter tidlig interesse for tallenes vidunderlige verden og elsker å løse avanserte matematiske problemer. Allerede som 16-åring begynner han å bry seg på den samtidige vitenskapens viktigste bautaer. Han forstår Albert Einsteins publikasjoner med en så lekende enkelhet at han på egen hånd, uoppfordret av tekstene, evner å så tvil om Newtons bevegelseslover. Samtidig innser han et faktum som skal hjemsøke ham senere i livet. Han er homofil.

 

Turingmaskinen

Turing tar sin høyere utdannelse ved King´s College i Cambridge, hvor han oppnår fremragende resultater i matematikk. Datamaskiner er på denne tiden bare en teoretisk mulighet, men avant garde-matematikeren Turing er allerede opptatt av deres potensielle praktiske bruksområder. I 1936 skriver han avhandlingen On Computable Numbers, hvor han formulerer teorien for en allmenn datamaskinmodell, kjent som Turingmaskinen.

Modell av en Turingmaskin utstilt ved Harvard University.
Foto: Rocky Acosta / Wikimedia Commons

Turingmaskinen er en idealisert og formell beskrivelse av en datamaskin, som kan utføre alle beregnbare operasjoner. Den konseptuelle maskinen er ufeilbarlig og har uendelig lagringsplass på grunn av sine fysiske mekanismer. Turing brukte beskrivelsen av maskinen til å bevise matematiske setninger, men beskrivelsene hans blir også relevante når moderne datamaskiner kommer i etterkrigstiden. Alle programmerbare datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett i dag, bygger på Alan Turings banebrytende idéer. En turingmaskin kan i prinsippet gjøre alt en datamaskin kan, og dermed kan ingen datamaskin være kraftigere enn en turingmaskin. 

 

Kryptogeniets Bombe

Dagen etter at Tyskland invaderer Polen, verver kryptogeniet Alan Turing seg til tjeneste for den britiske etteretningstjenesten ved Bletcheley Park. I begynnelsen av krigen sliter britene kraftig med å dekode nazistenes meldinger, som blir kryptert med den svært avanserte kodemaskinen Enigma som har hele 159 trillioner innstillinger. 

Enigma-maskinen har en stor svakhet. Den kan ikke kryptere en bokstav som seg selv. En H blir aldri kryptert som en H. Og tyskerne avslutter gjerne sine beskjeder med Heil

En av Turings bomber ved Bletcheley Park.

Hitler. Denne svakheten er nøkkelen til løsningen. Kryptogeniet Alan Turing og hans team lager en dechiffrerings-maskin, kalte The Bombe, som kan sjekke flere tusen innstillinger om gangen og gi britisk etterretning en kort liste over mulige maskininnstillinger på bare 12 minutter. Det går sakte i begynnelsen, men etter at Alan Turing og hans team, som er sulteforet på midler, skriver et brev direkte til Winston Churchill, får de ressurser til til å lage 200 bomber.

Takket være Turing og hans eminente team av kodeknekkerne klarer stadig flere handelskonvoier å unngå torpederinger, og antallet ubåter som blir oppdaget og senket øker betraktelig. Tusenvis av menneskeliv ble spart og flere historikere mener at arbeidet som ble gjort forkortet krigen med to år. Snakk om Technology for good! Jobben Turing og hans team utfører blir klassifisert som topphemmelig, og når krigen er ferdig er det svært få briter som vet hvem han er. 

 

The Imitation Game

Etter krigen fortsetter en inspirert Alan Turing med sine banebrytende idéer. Han starter nærmest på egen hånd fagfeltet kunstig intelligens ved å utvikle den Turing-testen, der mennesker skal gjennom den såkalte Imitation Game prøver å avsløre om de snakker med en maskin eller et menneske. 

Imitasjonsleken går som følger. Man har tre personer. En mann, en kvinne og en person i et annet rom som kan stille et hvilket som helst spørsmål via tastatur, skriver eller en mellomperson. Mannens oppgave, med kvinnes hjelp, å villede ved å late som om han er en kvinne. Deretter stiller Turing spørsmålet om en datamaskin kan være like god, eller bedre, enn mannen til å imitere kvinnen. Turing tror at vi vil kunne ha tilgang til slike maskiner innen år 2000. Per 2021 har ingen maskiner bestått Turing-testen, på tross av falske påstander om at chatboter som Eugene Boostman har gjort det. 

 

Ble straffet for sin legning

I 1952 skal Alan Turing få oppmerksomhet for noe helt annen enn sitt virke, når leiligheten han bor i utsatt for innbrudd. Alan Turing mistenker at hans elsker har gjennomført innbruddet, og ringer politiet for å anmelde saken. Politiet blir raskt mer interessert i å undersøke dette forholdet enn selve innbruddet. Det hele ender med at Turing blir arrestert og siktet for utukt med menn. Når dommen i rettssaken mot han blir satt, får han valget mellom fengsel eller kjemisk kastrering. Alan Turings ønske om å kunne fortsette sin forskning gjør at han velger kastrering. “Behandlingen” gjør ham impotent og han mister etterhvert konsentrasjonsevnen. 8. Juni 1954 blir Turing funnet død i sin seng. På nattbordet hans ligger et eple forgiftet med cyanid. En av det tjuende århundrets største tenkere hadde begått selvmord, kun 41 år gammel. 

 

Får heder og ære – et halvt århundre for sent 

Først i 1999 får Alan Turing den anerkjennelsen han fortjener da Time Magazine utroper ham som en av de 100 mest betydningsfulle personer i det 20. århundre «Faktum er at enhver som skriver på et tastatur, åpner et regneark eller en teksteditor, arbeider på en inkarnasjon av en turingmaskin», står det i begrunnelsen. 

I 2007 blir han hedret med en statue ved Bletchley Park. I museet henger også en offentlig beklagelse, signert daværende statsminister Gordon Brown i 2009, for måten Alan Turing ble behandlet på. «Du fortjente så mye bedre», avslutter beklagelsen fra Gordon Brown.

Statue av Alan Turing ved Bletchley Park.
Foto: Antoine Taveneaux / Wikimedia Commons

Vi har kommet langt siden den gang, men Alan Turings historie er en påminnelse om at ekte rebeller og ekte helter, de som knekker koder og de som skaper løsningene verden trenger, kommer i alle former. Alle etnisiteter, alle kjønn og alle legninger,  Vi hyller kryptogeniet Alan Turing med et møterom i Rebel, samtidig som vi gjør det klinkende klart at om du er en ekte rebell med en god cause, så skal vi heie på deg og løfte deg fram, uansett hvem du er!

Kilder:

Store norske leksikon

Wikipedia

https://isturingtestpassed.github.io/