Teknohistoriens ostehøvel

simula_rebel
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter

Da vi for noen uker siden avholdt en avstemning om hvilke norske IT-rebeller som skal hylles i Rebel, så var dere aldri i tvil. Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard, som stod bak norgeshistoriens største bragd på IT-feltet, programmeringsspråket Simula, hedres med et møterom i Rebel.

Norge har – foreløpig – få, men gode oppfinnelser å vise til. Ostehøvelen og bindersen er velkjent for de fleste av oss, selv om det er blitt sådd tvil om at sistnevnte faktisk er norsk. Sprayboksen har vært til glede for mang en grafittiartist. Mindre kjent, men akk så mye viktigere, er det faktum at Dahl og Nygaard på 1960-tallet satt på Norsk Regnesentral og utviklet en helt ny og grensesprengende måte å programmere datamaskiner på.

Objektorientert programmering

Det hele startet som et forskningsprosjekt, men ideene endte opp med å bli såpass revolusjonerende at de nå ligger til grunn for stort sett all programmering som gjøres i verden i dag. Det som var nytt med Simula var objektorientert programmering. Simula introduserte egenskaper som objekter, klasser, subklasser, arv, virtuelle metoder, korutiner og diskret hendelses-simulering. Målet med objektorientering var at det ble mindre feil, økt sikkerhet og bedre robusthet i systemene – samtidig som de ble enklere å bruke og vedlikeholde.

To ulike personligheter

De to rebellene var på mange måter Norsk Regnesentrals svar på Knoll og Tott. Eller Steve Jobs og Steve Wozniak. De hadde to ulike personligheter som utfylte hverandre svært godt. Nygaard var den kreative visjonære, som stod bak det organisatoriske og økonomiske, mens Dahl var den jordnære og praktiske som fikk ideene realisert på datamaskinene. Lidenskapen hadde de til felles, og det gikk ofte en kule varmt da de to diskuterte Simula foran tavla på prosjektrommet, til forskrekkelse for særlig nyansatte ved Norsk Regnesentral som ikke kjente til dem fra før.

Forut for sin tid

Språket opplevde ingen kommersiell suksess, rett og slett fordi det var såpass forut for sin tid. Det hører også med til historien at Norsk Regnesentral sa nei da Stanford University tok kontakt og ønsket et samarbeid. Det skulle derfor gå nærmere 15 år før verden oppdaget hvor genialt Simula faktisk var. Først ut var Alan Kay ved forskningssenteret Xerox PARC (nå Palo Alto Research Center) i USA. Han lanserte programmeringsspråket Smalltalk som benyttet seg av de samme begrepene som Simula.

C++ og Java

Men det skulle en danske til for å virkelig introdusere det geniale ved Simula til et bredere publikum. Bjarne Stoustrup hadde som student ved Cambridge-universitetet lagt sin elsk på programmeringsspråket fra nord.

Bjarne Stroustrup
Foto: Julia Kryuchkova / Wikimedia Commons

Da han begynte sin karriere i AT&T Bell Laboratories i USA ble han pålagt å bruke det strukturerte programmeringsspråket C. Stoustrup var ingen stor fan og startet arbeidet med å utvikle et nytt språk med Simula som forbilde. Resultatet var multiparadigme-språket C++, eller “C with Classes”. Med C++ fikk objektorientering etterlengtet status og bruken eksploderte.

Ytterligere anerkjennelse ventet i 1995 da Java, som i dag er verdens mest brukte programmeringsspråk, ble lansert. James Gosling, som ledet utviklingen av språket, hentet sin inspirasjon fra både C++ og Simula.

Fortsatt relevant i dag

Som ostehøvelen har 53 år gamle Simula tålt tidens tann. Oppfinnelsen er fortsatt like relevant. Det finnes rett og slett ingen bedre måte å strukturere programvare og brukergrensesnitt på. Det er ganske imponerende når man tenker på hvor raskt innovasjonen skjer innen databehandling. Når du i dag booker en flybillett på nett, opplever du objektorientering i praksis. Hvert fly, hvert sete, hver destinasjon og deg som passasjer og hver billett representerer et objekt. Det samme gjør en vindusmeny på laptopen din eller en app på telefonen din.

Hedret med Turing Award

De aller største rebellene får ofte ikke den anerkjennelsen de fortjener umiddelbart. Det gjaldt datapioner Ada Lovelace, WiFi-oppfinner Hedy Lamarr. Det gjaldt også programmeringsrebellene Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard, som begge døde sommeren 2002. Før de gikk bort fikk de i år 2000 æren av å bli Kommandører av St. Olavs Orden for sin innsats. I 2001 ble de hedret med den prestisjetunge Turing Award – databehandlingens svar på Nobelprisen. Samme år ble det norske forsknings- og innovasjonsselskapet Simula Research Laboratory etablert, med et navn som har åpenbare referanser.

Hedres i Rebel

Simulas påvirkning på senere programmering er mye større enn den praktiske anvendelsen språket noensinne fikk. Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard fortjener all den creden de kan få. De var rebeller som var langt forut for sin tid, og de var store inspirasjonskilder for senere programmerere.

Vi hedrer dem med et eget møterom i deres navn i Rebel, og håper at deres historie kan inspirere fremtidens programmeringsrebeller til å tenke stort!

Følg utviklingen

Er du en Rebel? Last ned prospektet og hold deg oppdatert på  utviklingen i Universitetsgata 2.

Shortcut til fremtiden

Det startet på et loft i Kvadraturen i Oslo, der de lånte toalett av et skipsmeglerfirma over gangen. Siden den gang har Shortcut vokst seg ut av lokale etter lokale. Nå tar de banebrytende app-rebellene snarveien til teknohimmelen og logger inn i Rebel.

Les mer >

3D-rebellene tegner medlemskap!

3D Estate bruker 3D-teknologi og et bredt spekter av digitale verktøy for å rokke på måten eiendom blir presentert og formidlet på. Nå blir de medlemmer av den stadig voksende Rebel-familien.

Les mer >