Rebel

Romfartspioneren Katherine Johnson

Katherine Johnson. Matematiker-geni. Romfartspioner. Det var ingen selvfølge at at en afrikansk-amerikansk kvinne som vokste opp under sørstatenes Jim Crow-lover, som begrenset hennes muligheter til utdanning, skulle bli en av de mest sentrale skikkelsene i NASAs romfartsprogram på 1960-tallet og utover. Vi hyller henne med et kursrom i hennes navn i Rebel.

Katherine Johnson blir født i 1918 i den lille byen White Sulphur Springs i Allehgeny-fjellene delstaten West Virginia, som den yngste av fire barn. I tidlig alder viser det seg at unge Katherine er mer begavet enn de fleste innen matematikk. Raseskillelovene i kommunen gjør at afrikansk-amerikanere ikke tilbys offentlig utdanning etter åttende klasse, og foreldrene hennes flytter dermed til en annen kommune i staten der Katherine og hennes søstre har full rett til skolegang.

I 1937 oppnår hun i en alder av bare 18 år en grad i matematikk og fransk. Hun tar en jobb som lærer på en offentlig skole for afrikansk-amerikanere, men slutter i jobben i 1940 for å fokusere på familielivet etter å ha giftet seg og blitt gravid. For mange andre som Katherine Johnson ville historien stanset her, men denne dama har andre visjoner og bestemmer seg for å kjempe mot både forventninger og fordommer for å nå sine mål.

 

En menneskelig computer

Stjernehimmelen er ekstra klar i de mørke skogene i Allehgeny-fjellene. Dette hadde fascinert Katherine Johnson siden hun var barn. Det er derfor ingen tilfeldighet at himmelsfæren blir den talentfulle matematikerens spesialfelt da hun i 1953 tar en jobb i forgjengeren til NASA, National Advisory Committee for Aeronautics (NACA). Jobbtittelen hennes er “computer”, og da snakker vi ikke om datamaskiner slik vi kjenner de i dag. Katherine Johnson er en menneskelig computer som jobbet for hånd med å kalkulere flymaskiners dynamikk i luften for å øke sikkerheten.

 

Får jobb i NASA

I 1958 blir NACA til NASA. Vi går inn romfartens golden age, og Katherine Johnson står klar til å spille en hovedrolle. Dette er samtidig den tiden da verden går over fra manuelle matematiske beregninger til bruk av datamaskiner. Johnson mestrer begge disipliner med bravur.

I 1961 kalkulerer hun banen både banen og oppskytingsvinduet da Alan Shepard blir første amerikaner i verdensrommet. I februar er det hennes ansvar å dobbeltsjekke datamaskinenes utregninger da John Glenn under Friendship 7-ferden blir første amerikaner i bane rundt jorden. Glenn skal angivelig ha bedt om henne spesifikt og truet med å nekte å dra på ferden hvis ikke Johnson stod bak verifiseringen.

 

 

Apollo-ferdene

Den 12. september samme år holder John F. Kennedy sin berømte “We choose to go to the moon”-tale. Romkappløpet er i gang for alvor, og amerikanerne er avhengige av sine aller beste vitenskapsfolk for å nå målet om å sende en mann til månen og returnere ham trygt til jorda igjen. Igjen skal Katherine Johnson spille en viktig rolle – langt borte fra TV-kameraene.

Hun er med i teamet som kalkulerer banen da Apollo 11 som første bemannede fartøy lander på månen den 20. juli 1969. Året etterpå bidrar hennes backup-prosedyrer med å få mannskapet på Apollo 13 trygt tilbake til jorden etter at månelandingen avbrytes på grunn av en eksplosjon i en av oksygentankene.

 

Senere liv

Katherine Johnson jobber senere med både romfergeprogrammet og planene om en ferd til Mars før hun går av med pensjon i 1986. Hun bruker mye av sin pensjonisttilværelse på å oppmuntre unge til å velge en karriere innen vitenskapen. Allikevel er detaljene rundt hennes arbeide ukjent for de fleste inntil hun i 2015 mottar frihetsmedaljen av president Barack Obama. I 2016 oppkaller NASA bygningen Katherine G. Johnson Computational Research Facility etter henne. Hun dør den 24. februar 2020, 101 år gammel. Samme år blir hun hedret med Hubbard-prisen, 51 år etter at Neil Armstrong og Buzz Aldrin mottok samme pris for Apollo 11-ferden.

I likhet med Neil Armstrong var Katherine Johnson aldri opptatt av heder og ære eller medias søkelys. Under hele sin karriere brant hun for sitt fagfelt, matematikken. Hun utfordret derimot fryktløst og selvsikkert tradisjonelle kjønnsstereotypier i en tid da idealkvinnen ble ansett som å høre hjemme på kjøkkenet. På den måten var hun med på stake ut kursen for senere romfartsheltinner som Christina Koch og Jessica Meir.

Katherine Johnson var en foregangskvinne for alle som trosser alle odds og sikter mot stjernene. Selvfølgelig skal hun hylles med et kursrom i Rebel.

 

Rebel recommends: Hidden Figures (2016). Filmen omhandler Katherine Johnson og hennes kvinnelige, afroamerikanske kollegaer Dorothy Vaughn og Mary Jackson, som var hjernene bak oppskytingen av romfartøyet som fikk astronaut John Glenn til å bli første amerikaner i bane rundt jorden.

 

Kilder:

Wikipedia

Store norske leksikon

National Geographic