Romfartspioneren Katherine Johnson

LRC-1962-B701_P-09381_medium
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter

Katherine Johnson. Matematiker-geni. Romfartspioner. Det var ingen selvfølge at den afrikansk-amerikanske kvinnen, som vokste opp under sørstatenes Jim Crow-lover som begrenset hennes muligheter til utdanning, skulle bli en av de mest sentrale skikkelsene i NASAs romfartsprogram på 1960-tallet og utover.

Katherine Johnson blir født i 1918 i den lille byen White Sulphur Springs i Allehgeny-fjellene delstaten West Virginia, som den yngste av fire barn. I tidlig alder viser det seg at unge Katherine er mer begavet enn de fleste innen matematikk. Datidens raseskillelover i kommunen gjør at afrikansk-amerikanere ikke tilbys offentlig utdanning etter åttende klasse, og foreldrene hennes ser seg derfor nødt til å flytte til en annen kommune i staten der den lovende Katherine har full rett til skolegang.

I 1937 oppnår hun i en alder av bare 18 år en grad i matematikk og fransk. Hun tar en jobb som lærer på en offentlig skole for afrikansk-amerikanere, men slutter i jobben i 1940 for å fokusere på familielivet etter å ha giftet seg og blitt gravid. For mange andre som Katherine Johnson ville historien stanset her, men denne dama har store drømmer og bestemmer seg for å kjempe mot både forventninger og fordommer for å nå sine mål.

En menneskelig computer

Stjernehimmelen er ekstra klar i de mørke skogene i Allehgeny-fjellene. Dette hadde fascinert Katherine Johnson siden hun var barn. Det er derfor ingen tilfeldighet at himmelsfæren blir den talentfulle matematikerens spesialfelt da hun i 1953 tar en jobb i forgjengeren til NASA, National Advisory Committee for Aeronautics (NACA). Jobbtittelen hennes er “computer”, og da snakker vi ikke om datamaskiner slik vi kjenner de i dag. Katherine Johnson er en menneskelig computer som jobbet for hånd med å kalkulere flymaskiners dynamikk i luften for å øke sikkerheten.

Katherine Johnson jobbet i NASA fra 1950-tallet til hun gikk av med pensjon i 1986. Her er hun på jobb ved Langley Research Center i 1980.
Foto: NASA

Får jobb i NASA

I 1958 blir NACA til NASA. Vi går inn i romfartens golden age, og Katherine Johnson står klar til å spille en hovedrolle. Dette er samtidig den tiden da verden går over fra manuelle matematiske beregninger til bruk av fysiske datamaskiner. Johnson mestrer begge disipliner med bravur.

I 1961 kalkulerer hun banen både banen og oppskytingsvinduet da Alan Shepard blir første amerikaner i verdensrommet. I februar samme år er det hennes ansvar å dobbeltsjekke datamaskinenes utregninger da John Glenn – med  Friendship 7-ferden – blir første amerikaner i bane rundt jorden. Glenn skal angivelig ha bedt om Katherine Johnson spesifikt, og truet med å nekte å dra på ferden hvis ikke hun stod bak verifiseringen av utregningene.

John Glenn på vei ombord i Friendship 7.
Foto: NASA

Apollo-ferdene

Den 12. september samme år holder John F. Kennedy sin berømte “We choose to go to the moon”-tale. Romkappløpet er i gang for alvor, og amerikanerne er avhengige av sine aller beste vitenskapsfolk for å nå Kennedys mål om å sende en mann til månen og returnere ham trygt til jorda igjen. Igjen skal Katherine Johnson spille en viktig rolle. På bakkenivå, langt borte fra TV-kameraene.

Hun er med i teamet som kalkulerer banen da Apollo 11 som første bemannede fartøy lander på månen den 20. juli 1969. Året etterpå bidrar hennes backup-prosedyrer med å få mannskapet på Apollo 13 trygt tilbake til jorden igjen etter at månelandingen avbrytes på grunn av en eksplosjon i en av oksygentankene.

Senere liv

Katherine Johnson jobber senere med både romfergeprogrammet og planene om en ferd til Mars før hun går av med pensjon i 1986. Hun bruker mye av sin pensjonisttilværelse på å oppmuntre unge til å velge en karriere innen vitenskapen. 

Allikevel er detaljene rundt hennes arbeid ukjent for de fleste inntil hun i 2015 mottar frihetsmedaljen av president Barack Obama. I 2016 oppkaller NASA bygningen Katherine G. Johnson Computational Research Facility etter henne. Hun dør den 24. februar 2020, 101 år gammel. Samme år blir hun hedret med Hubbard-prisen, 51 år etter at Neil Armstrong og Buzz Aldrin mottok samme pris for Apollo 11-ferden.

Katherine Johnson mottar frihetsmedaljen i 2015.
Foto: NASA

I likhet med Armstrong var Katherine Johnson aldri opptatt av heder og ære eller medias søkelys. Faglig integritet var et nøkkelbegrep for matematikeren. Hun utfordret derimot fryktløst og selvsikkert tradisjonelle kjønnsstereotypier i en tid da idealkvinnen ble ansett som å høre hjemme på kjøkkenet. På den måten var hun med på stake ut kursen for senere romfartsheltinner som Mae Jemison, Kalpana Chawla og Christina Koch. Katherine Johnson var en sann foregangskvinne for alle som trosser alle odds og sikter mot stjernene. 

Rebel recommends: Filmen Hidden Figures (2016) som omhandler arbeidet de afrikansk-amerikanske kvinnene Katherine Johnson, Dorothy Vaughn og Mary Jackson gjorde for NASA på 1960-tallet. 

Kilder:
NASA
Wikipedia
National Geographic
Store norske leksikon

Følg utviklingen

Er du en Rebel? Last ned prospektet og hold deg oppdatert på  utviklingen i Universitetsgata 2.