Rebel

Friele i front

Foto: Ylva Seiff BergeWikimedia Commons

Hun en ekte rebel with a cause. Et langt liv i front i kampen for like rettigheter for alle. Et forbilde for oss som sammen bygger det mangfoldige og inkluderende teknofellesskapet i Rebel. Vi hyller den kompromissløse homoaktivisten Kim Friele med et møterom i alle regnbuens farger.

Her på huset er det idéene dine som teller, ikke hvem du er, hvor du kommer fra, hvilket kjønn du identifiserer deg med eller hvem du velger å elske. Vi heier på ikke-binære som digger binærkode!

Engasjementet vekkes til sjøs

Rebellen Karen-Christine Friele blir født den 27. mars 1935 i Bergen. Skipsreder-dattera viser viljestyrke allerede fra barnsben av. Raskt blir det klart at denne jenta skal det bli noe stort av.

Etter språksstudier ved Cambridge University i England mønstrer Kim på et av farens skip, og det er på disse seilasene rundt om i verden at hun for alvor får opp øynene for urettferdighet og sosial marginalisering. Tiden med sjøfolket blir startskuddet for et politisk og sosialt engasjement som skal prege hennes liv, og påvirke samfunnet rundt henne i flere tiår.

I Oslo blir hun aktiv i Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48), forløperen til dagens FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Da hun i 1966 blir formann for organisasjonen, markerer det et brudd med diskresjonskulturen som preget DNF-48 de første tiårene. Denne kulturen var stort sett konstruert for å gjøre budskapet mer spiselig i allmennheten i en tid da homofili var noe man ikke snakket om offentlig. Innad forfektet organisasjonen et annet syn.

En foregangskvinne i kampen for like rettigheter

Den store kampsaken er å avskaffe straffelovens paragraf 213 som kriminaliserer seksuell omgang mellom menn. Friele blir en markant og sterk stemme i debatten. Hun blir den første lederen som signerer brev til myndighetene med fullt navn og som dermed står frem i offentligheten, og hun er den første som prater ut om homofili i et radioprogram på NRK – noe som er en seier i seg selv på denne tiden da homoaktivister stort sett må gjemme seg bak pseudonymer.

I 1972 innkasserer Friele og DNF-48 en stor politisk seier da paragraf 213 blir avskaffet.

Kampen fortsetter gjennom 1970-tallet. Nå er det diskrimineringsvern for homofile og lesbiske som blir satt øverst på agendaen. I 1978 lykkes Friele og DNF-48 med å få Norsk psykiatrisk forening til å vedta at homoseksualitet ikke skal regnes som en mental forstyrrelse i diagnoseskjemaene. I 1981 blir rasismeparagrafen utvidet til også å gjelde diskriminering i forbindelse med seksuell legning, mye takket være Kim Friele og andre aktivisters utrettelige lobbyarbeid.

Da Norge som andre nasjon i verden vedtar loven som regulerer samliv mellom personer av samme kjønn – partnerskapsloven – er Kim Friele og hennes kjæreste gjennom mange år, Wenche Lowzow – Norges første åpent homofile stortingsrepresentant – selvskrevne til å være et av de første parene som inngår registrert partnerskap.

Dette møterommet skal nå dekoreres i regnbuens farger. For mangfold. For inkludering. For Kim Friele.

Kontroversiell rebell

I det offentlige ordskiftet er Kim Friele kjent for sin skarpsindighet, ubøyelighet og kompromissløse ærlighet. Et ideologisk fyrtårn som med ære bærer betegnelsen “seksualpolitikkens gneldrebikkje”. I 2009 sier hun fra seg Fritt Ord-prisen hun mottok 1978 fordi prisen dette året går til Nina Karin Monsen, som tidvis har kommet med kontroversielle og sjikanerende utsagn om homofile.

Århundrets norske kvinne

For sitt utrettelige arbeid har hun mottak flere priser og utmerkelser: Hun får homobevegelsens ærepris i 1994 og Human-etisk forbunds Humanistpris i 1999. I forbindelse med Europride-festivalen i Oslo sommeren 2005 blir en byste av Friele, modellert av Nina Sundbye, avduket på Rådhusplassen. Den står nå permanent plassert i Deichman Bjørvika. Da NRKs publikum samme år kåret århundrets nordmenn, kom Kim Friele på fjerdeplass, etter Kong Olav, Einar Gerhardsen og Erik Bye. Homokampens førstedame kan dermed betraktes som “århundrets norske kvinne”.

Kim Friele føyer seg inn i en lang rekke rebeller vi hyller med egne møterom i Rebel. De fleste er innen teknologi, som elektrorebellen Nikola Tesla og kryptorebell Alan Turing. Men i Rebel er det også takhøyde for rebeller som gjennom sitt virke på andre viktige felt har tatt oss steget videre. Som miljørebellen Dorothy Stowe og Rebel Rebel himself, David Bowie.

NRK sendte nylig et intervju med Kim Friele der hun fortalte sin historie.

 

 

Kilder:
Store norske leksikon
Wikipedia